Skjoldehamnteppet-en rekonstruksjon

Høsten 2012 arbeidet jeg med en rekonstruksjon av Skjoldehamnteppet, et rutete teppe i sausvart og hvitt som ble brukt som liksvøp. For meg er teppet både en vakker gjenstand i seg selv, men den er også viktig som en del av det nordnorske middelalderske kulturarven.

Litt om Skjoldehamnfunnet

Skjoldehamnfunnet er et nordnorsk myrfunn, et lik som ble funnet under torving i 1928. Skjoldehamn ligger på Andøya, i øygruppa Vesterålen på norges kyst, i linje rett vest for Narvik. Funnet er enestående av to grunner. Den er et ganske komplett funn med både over- og underplagg, broker, fottøy, teppe og mange andre mindre gjenstander. Den er også spennende fordi den ligger i et område med både etnisk norrønt og samisk bosetting. Det har vært mye diskusjon rundt funnet gjennom årene, om det var mann eller kvinne, norrønt eller samisk, hvorfor det er gravlagt i ei myr istedenfor på kirkegård, og ikke minst om dateringen. Deler av funnet har vært utstilt på Tromsø museum (blant annet brokene og bånd) igjen for første gang i mange år i forbindelse med en utstilling om bosetning og etnisitet, “Hvem kom først?.

Noe av de nyeste analyser tilgjengelige er i en mastersoppgave (2009) by Dan Halvard Løvlid. Han har blant annet sett på Guttorm Gjessengs artikkel om funnet (Viking 1938), en analyse som er godt kjent blant folk som arbeider med tekstiler i historisk perspektiv. Jeg skal ikke gå nærmere i deltalj på Løvlids analyser og konklusjoner her, men anbefaler mastersoppgaven som interessant lesing.

Skjoldehamnteppet- fargerik liksvøp

Jeg ble veldig interessert i de nye dateringene som viser at Skjoldehamnfunnet er eldre enn tidligere antatt, muligens fra perioden 1050-1150, med en noe eldre dato for teppet. I tillegg ble informasjon som kom frem under undersøkelser på 1980- og 90-tallet presentert, og dette sammen med de nye bildene i oppgaven ga meg mye nyttig å arbeide med.

Teppet er vevd av håndspunnet entrådsgarn i (sannsynligvis) naturhvitt og sausvart. Veksling av fargene gir en fin mønsterrapport som gjentar seg med henholdsvis hvitt og sausvart som hovedfarge. Trådtettheten er litt høyere i varp (renning) enn i veft (innslag) og vevstrukturen er i et 2/2 kypert, som gir en lett effekt av skrå striper der de lyse og mørke trådene møter hverandre.

Opprinnelig ble stoffet vevd i en lengde for så å bli kuttet i to. Den ene del ble snudd og lengdene sydd sammen slik at stripene står speilvendt på hver side av midtsømmen. Den nye analysen viser at teppet var opprinnelig omtrent 1,7m x 1,5-1,6m stor, en vesentlig forandring fra Gjessengs opprinnelige konklusjoner.

Min rekonstruksjon

Gjennom å se nøye på veksling mellom lyse og mørke striper, fant jeg at det er et mønster som er 9 striper bredt, der mørke og lyse striper alternerer. Dette mønster gjentar seg ved å bytte fargenes plassering, og den samme vekslingen skjer i innslaget, slik at man får et veldig fin og harmonisk rutemønster på stoffet. Originalen er vevd i håndspunnet garn slik at striper av samme bredde kan ha litt ulik antall tråd. Jeg analyserte også stripebredden/trådtettheten så godt jeg kunne med de tilgjengelige bildene for å få bedre forståelse av variasjonen i originalen. Noe som man ser andre steder, for eksempel i tekstilene fra Grønnland, er at innslagsgarnet er litt tykkere enn renningen.

I denne rekonstruksjonen har jeg arbeidet på flatvev istedenfor oppstadvev og brukt kommersielt produsert vevgarn. Valget falt på Rauma 1 tråd prydvevsgarn (6000m/kg) i naturhvit og mørk saubrunt siden sausvart ikke var tilgjengelig. Trådtykkelsen passer ganske bra i forhold til varpen i originalen, men dessverre klarte jeg ikke å finne en passelig tykkelse til innslagsgarnet, så jeg brukte samme garn som renningen. Jeg synes at det er for “lett” å miste preget som de gamle tekstilene har, det vil si at man mister variasjonen i trådtykkelsen og veving som gjør at de virker mer levende. Derfor har jeg brukt litt ulik antall tråd i stripene. Når man ser nøye på teppet jeg vevde, kan man se variasjonen, men dette er ikke synlig når man ser på helheten. Min rekonstruksjon er blitt 1,76×1,49 m. Prosjektet har vært svært interessant og jeg gleder meg til å arbeide videre med den neste utgaven.

Jeg var så heldig at jeg hadde litt stoff til overs etter jeg hadde fått sydd teppet. Jeg tok litt inspirasjon fra et diplom fra et bryllup holdt 25 juli 1335 fra Vágar (nå kjent som Kabelvåg i Lofoten). I diplomet er det listet inventar som Ingebjørg Ivarsdatter skulle ha med seg etter ektemål med Torleif Sigurdsson. Blant tingene hun hadde var det “2 hodeputer i rutete vevnad”. Dermed sydde jeg putetrekk til dunputer, en som ble gitt til Mistress Lia de Thornegge i anledning hennes forhøyelse til Laurel (bild)

Ressurser

Jeg har laget en side (http://northernotter.livejournal.com/28372.html) med noen lenker til ressurser og artikler som er tilgjengelig på internett. Her kan man også finne lenke til Dan Hallvard Løvlies mastersoppgave som også inneholder en nyttig bibliografi.

This article in English, on the Author’s website

Skribent: Fru Þóra Sumarliðadóttir (mka Rachel Steffensen)
Artikel #23, Januari 2014